Snart 3 måneder igjen!

Lenge siden jeg har skrevet noe her, men er ikke så veldig mye nytt som har skjedd i bunn og grunn.
Jeg fylte jo 18 i januar, som ikke føles så annerledes ut enda. Vi feira med å gå ut på tur. Det kjipeste er at jeg ikke har fått tatt billappen på dagen, men hadde ikke bytta det ut med det å være her. Jeg trives fortsatt utrolig godt, har blitt kjent med mange flere folk, fått stått utrolig mye på ski og har til nå vært oppe 28 ganger (målet er minst 30).
I bursdagsgave fra verst familien fikk jeg VIP billetter til et verdenskjent hesteshow, som vi alle dro på og hadde en luksuss helg i Vancouver som var veldig stas! Jeg har fått testa langrennskia et par ganger i OL løypene også som var veldig morro. På skolen starta 2 semester i februar, og da fikk jeg 4 nye fag: engelsk, historie, fransk og mediefag, jeg liker veldig godt disse nye fagene og det er kjekt med nye fjes, fag og lærere. Vinteren blomstrer fortsatt for fult, vi fikk senest sist uke over en halvmeter med ny snø som betyr utrolig bra pudderføre oppi skibakkene.

Nå har det vært full vinter her i 4 måneder, og er mildt sagt godt fornøyd og klar for vår. Snøen i fjellet holder seg nok lenge, slik at slalåmsesongen varer en god stund til, men nerri dalen her hadde det vært godt med bar bakke.
Venter med å starte opp igjen med ridninga til snøen er smelta fra ridebanen og ser ut til at det blir i april. Om er uke er det springbreak som for oss varer i to uker. Da blir det også en del timer i skibakken, kanskje litt langrenn, truge tur opp til isbreen, en tur til Vancouver osv. Organisasjonen tilbyr også en del aktiviteter og turer som jeg tenkte å slenge meg med på. Familien har ingen spesielle planer for gutta skal på hockey camp. Nå er det vel ca. 3 1/2 måneder igjen før jeg står på Gardemoen.
Så nå gjelder det å bare nyte tida man har igjen. Men savner alle sammen der hjemme veldig og gleder meg også selvfølgelig til å komme hjem! Slenger med litt bilder som vanlig!


Vakre Niarn Falls med sitt vinter preg

Ut på tur og bålkos med gjengen!


VIP billett til showet Cavalier, som var helt nydelig! :D


Godt å få teste langrennskia litt og


Alisa ( konkurrerende langrensløper) og meg i OL- løypene


Carol fra Tyskland


Tur til Vancouver i januar, der var det vår


Gjengen på tur


 


Vi tok beina fatt og gikk opp til en isbre på fjellet og kjørte ned
til ei ishule. Må av og til stoppe opp og nyte de råe fjelltoppene som vi er så heldig
å får lov til å menge oss med!


Måtte bare ta turen innom ishula og. En uke etter dette ble hele hula sprengt
pga ras fare, så vi var heldige som fikk oppleve den før da.


Til tider veldig sterk vind






Ubeskrivelig utsikt på toppen av Whistler


Bilde fra utflukten forgie helg, fortsatt mye snø!





Stine Rindal

 

Min desember kort oppsummert

Da var Jula, ferien, nyttårsaften og hele sulamitten over! Godt var det på en måte. Det var veldig spesielt å feire jul hjemmefra. Men jeg koste med veldig med familien. Desember gikk veldig fort over. og nå sitter vi om ikke så lenge halvveis gjennom Januar, og om mindre enn ei uke er jeg plutselig myndig, men samtidig umyndig da 19 er alderen her i Canada.. Det ligger en helt rar følelse over hele den situasjonen der, men champisen får vente til jeg er hjemme igjen på Gardemoen. 

Foreløpig har jeg vært oppi skibakkene 13 ganger etter fjellet åpna. Føler jeg er blitt en skiboms delux, tida blir for det meste brukt i dobbeltsvarte skogsløyper. Og til tider litt mere i snøen enn på snøen. 
Nå kommer den perioden ifølge tidligere utvekslingselever at tida går fort. Nå vet en mere sin plass her, og føler seg veldig komfortabel. (kanskje litt vel komfortabel) og man bare nyter den tida man har igjen og skal bare oppleve så mye som mulig. halvparten av oppholdet her har snart gått. Flere av de jeg har blitt kjent med som enten skulle være her 3-4 mnd eller et halvt år drar avgårde. Men jeg er veldig glad for at jeg har 5 mnd til igjen, selvom jeg såklart savner hjem. 

Legger med litt bilder fra den siste tida! :D


Meg og Rosca på tur rundt One Mile


Før snøen kom


Tess feira bursdagen sin for noen uker sida med et par venner


Den 13 desember kom penny og tess over til meg og lagde lussekatter som ble sånn halvveis etter boka. Familien skjønte ikke helt at dette er boller og ikke rundstykker. De mente de smakte godt til kjøttsuppa



Snøen kom tidlig i Desember. ikke bare litt snø men en del, og gjennom store deler av desember har 
temperaturen vært fra -15 helt ned til -25 til tider. Det trives jeg veldig godt i!



Jeg og Ready tok noen fine vinterbilder, med bestemors hjemmestrikka lussekofte, som jeg har fått mye fine kommentarer på.



Jeg var veldig heldig som fikk så mye fine pakker hjemmefra i Jula! Og satte veldig stor pris på det :D
Mitt eget lille juletre til og med!



Etter vi åpna pakker den 25 desember kjørte vi inn til Vancouver hvor vi skulle være et par netter på et hotell og besøke familie av vertsmor sin side
av familien. De dagene besto mye av fancy middager, shopping, teater, og bylivet. 



Wendy er ei skikkelig byrotta sammenligna med meg, og dro meg med på alle de beste shoppingstedene.



Det var veldig godt å komme tilbake til snø, småby og vinter, og ikke minst skia!



Flere av dagene bydde på fersk puddersnø og knallføre i bakkene



Jeg har hatt med meg vertsbror Tyler opp på fjellet flere ganger, og jeg blir nå kaldt "big sis"



På nyttårsaften smalet vi oss en gjeng hos Penny. Det var ikke mye fyrverkeri å skryte over så vi lagde oss bål ute og lagde oss litt eget.

 Mesteparten av Januar og februar blir vel brukt til å stå på ski. Akkurat nå sitter jeg hjemme fra skolen med feber og vond hals. Men det går forhåpentligvis over fort. Utvekslings organisasjonen min "Speak" har lagt ut et intervju om meg på sin facebook side for den som er interessert i å lese foresten! 
Godt Nyttår så lenge!

Stine Rindal

 

Ski, ski & ski

Det her har vært en travel helg og sitter nesten å sovner i timen nå!

Fredan starta med en koselig «spise deg feit kveld» hos Pernille med Tess, hvor vi da også endte opp med å se på Frozen!

Lørdag var det tidlig opp for å bli kjørt til Whistler og stå på ski! det var en veldig fin dag,og vi fikk tatt «peak to peak» gondolen som går fra blackcomb mountain til whistler mountain. 9km lang og veldig høyt over bakken. Kjempe kjekt å ha tilgang til begge fjella sånn. Hittil har jeg kjørt mest på blackcomb, men håper på å få bli mere kjent på Whistler og!


På Lørdag ble jeg med ei venn av meg fra stallen, Alisa, faren og broren hennes oppi bakkene. Jeg tøyde grenser og gikk langt ut fra komforsona mi den dagen. Faren hennes er en tidligere ski instruktør fra Sveits så han tok oss med utenfor de vanlige løypene og opp på toppen av fjellet og ned noen «backcountry slopes» som var både dobbel og tredobbel svart løype. Vi måtte ta av oss skia og gå opp et stykke over fjellryggen. Dette er jo noe jeg alltid har drømt om å få prøve. Det var en helt rå følelse å stå på toppen, se rett ned. For så og hoppe ned en skrent før en trippel svart løype kommer rett etterpå. Kunne ikke akkurat tenke så mye der, det var bare å stupe ned! Jeg fikk mange gode tips, beina var nesten sprengt av melkesyre, og adrenalinet kokte i huet! 
I
IDet var ikke nok med en sånn runde så vi tok en annen en også! Den var enda brattere og jeg fikk beskjed om å holde med lavt nede, noe som ikke er så enkelt når man er 1.75! Men det vaar helt sinnsykt kult altså! Så jeg og Alisa og faren hennes har bestemt oss for å prøve å få unnagjort alle «backcountry slopes» før sesongen er over!



Skibakkene her er noe helt annet enn de hjemme! Kan trygt si at skiferdighetene blir forbedra 5 hakk til neste år.









Vi hadde fri fra skolen på mandag så da måtte jeg selvfølgelig en tur i skibakken da og. Vet ikke helt om beina var enig, men tok det rolig og trente en del på teknikk. Bilde her er tatt på ca 2400 meter over havet høyde. Skiheisen går veldig høyt opp. Og morsomt  å tenke på at man er på samme høyde som Galdhøpiggen når man står på ski!



 

På søndan var det julebord på stallen! Det var god mat, mange hestefolk, julegave leik, og julestemning! Kan ikke si nok hvor glad jeg er for at jeg har vært så heldig å endt opp på den stallen jeg har, men så herlige folk som jeg har blitt utrolig oppriktig glad i! :) Ridetreneren hadde en liten utgivelse av forskjellige priser, og taler til hver enkelt, jeg fikk da prisen for « beste dressur til sprang rytter» 


 

Stine Rindal

3 måneder er allerede gått!

Nå har jeg vært her i 3 måneder allerede, jeg har da altså 7 igjen! Tida går veldig fort, og jula er rett rundt hjørnet!
Den siste måneden har på mange måter vært hektisk. Jeg har nå også nesten bodd en hel måned hos den nye familien. 
Så nå bor jeg mye mere sentralt i byen med vertsmor Wendy, vertsfar Rob, vertsbrødrene Tyler (11) og Sean (9), og familiehunden Rosca (6). En kjempe herlig familie som var så snille og tok meg inn huset dems da de fikk høre om situasjonen min. Jeg trives kjempe bra her! Det er en kjempe herlig, og delvis travel hockey familie. Men de er veldig "laidback" og koslige. Føler jeg virkelig kan si at nå har jeg fått min egen Canadisk familie!
Jeg skal legge til litt bilder med ting som har skjedd litt den siste måneden!

Vi feiret jo Halloween! Det var en spesiell opplevelse, og folk her tar det meget seriøst. Hele byen, skolen, og nabolaget var kjempe dekorert. 
Og feiringa varte jo nesten ei hel uke. Her som i USA gjør de veldig mye ut av slike feiringer. Det ble også arrangert en tur for utvekslingselevene til en 
fornøyelsespark med halloween-tema i Vancouver. med skrekkhus, karuseller, berg og dalbaner, og junk food. Kjempe stilig kveld med gode venner!



På skolen hadde vi også slik at vi kledde oss opp. Da endte jeg og Penny opp med å kle oss ut som "doll twins" (dukke tvillinger)
Vi var litt redde for at vi hadde vært litt drøye og kledd oss litt for mye ut, men da vi kom på skolen var vi vel noen av dem som var minst drøye.
Vinneren av det mest kreative kostymet var selvfølgelig han ene som hadde kledd seg ut som Donald Trump!



Noen av oss internasjonale elevene hadde en pizzakveld, og koste oss den kvelden. 
Vi gikk også en runde i nabolaget hvor sikkert over 400 småunger med forledre gikk knask og knep, det var skrekkhus og fyrverkeri.



Det var også duka for Halloween fest på stallen. Først på programmet var det kostyme oppvisning. Jeg og ei anna som jeg deler hest med var på lag.
Vi gikk veldig orginale og kledde oss opp som brud og brudgom (så maskulin bygd som jeg er endte jeg opp som brudgom) og hesten skulle
forestille bilen med skiltet "just married" Jaggu vant vi hele kostymekonkuransen! Etterpå hadde vi stafett med potetsekk løp, og hinder. Som ikke gikk helt bra :P Så var det høydehopp, og jeg slo rekorden min og hoppa 1.35 m! kjempe morro når folk roper fra sida "Goo Stine" og jaggu endte man ikke opp på 2 plassen der. Etter en vellykka dag på ridebanen, var det stor middag hos ridetreneren. Jeg er utrolig heldig som har endt opp i den stallen jeg er i, og jeg har fått to familier her, min egen vertsfamilie og en stallfamilie på ca. 20 herlige folk. Det er veldig godt å vite at folk her oppriktig bryr seg om deg og inkluderer deg. Hadde det ikke vært for ridetreneren min hadde jeg heller ikke endt opp i den vertsfamilien jeg har nå. Planene var egentlig å ta en pause fra stallen og stå på ski i vinter. Men ridetreneren har ordna en avtale som gjør at jeg kan komme og gå når det passer meg.



Kjempe deilig å bo så sentralt som jeg gjør nå! 3 minutter gåtur unna stallen, og 5 minutter unna skole. 
Mye enklere å komme seg dit man vil, og hvor man vil sjøl. 



Rosca er blitt min nye tur kompis! Han er en Boston Terrier av rase, og er en stor kosegris!



Fordelen med å også bo mere i sentrum er alle løpe og turmulighetene her!
Jeg slipper å være pissredd for å løpe langt uti skogs og møte på enten bjørn, ulv, eller coyote aleine. 
Nå har jeg meg Rosca, og det er også enklere å kunne løpe med venner. 



Begge gutta her er veldig hockey gutter, det er trening i Whistler før skolen, og kamper hver helg i Vancouver.
Jeg har fått sett en del kamper noe som er veldig kult, og jeg har fått hvert med til Vancouver.



Jeg har begynt å få skikkelig jule stemning! Whistler er kledd i julelys nå.





På søndag bestemte jeg og Wendy at det var på tide å sette opp julelys, det hadde jo kommet snø dagen før!
Men snøen regna jo bort mens vi satte opp lysa... Men her er altså reinsdyret "Susan"



Samma kvelden hadde vi stor besøk av noen venner og familie, med stor steik til middag. 
Tidligere på dagen fortalte jeg om at vi feiret første advent og forklarte at vi tente lys og sa vers. Wendy mente at vi måtte ha inn litt norsk juletradisjon
så da dro vi på butikken og valgte ut noen lys. som har fått plass på peishylla Og etter middagen hadde vi en liten "seremoni".
Jeg tente det første lyset og sa verset på norsk :) 



Så hadde jeg første dagen i skibakken på Lørdag da! Ser jo hvordan det endte opp, hehe....



Neida :P Jeg dro med Julia og Anna som er to andre tyske utvekslingselever.
Det var 2 meter med upreppa puddersnø i løypene! og beina var mildt sagt pudding etter et par runder i løypene.
Folk er helt gale oppi fjellet og gjør de helt utrolige triks, og kjører der man ikke sku trudd det var mulig!
Løypene her er mye brattere og man skal virkelig ha respekt for områdene her. 
Det var allerede en som omkom på lørdag, i det vi kaller "tree wells", så mye skogsløype kjøring blir det ikke akkurat. 



Men vi er klare for nye runder til neste helg! :D

Stine Rindal

 

 

Flytte

Det finnes ikke noe fasit på hva en perfekt utveksling er. Men jeg hadde vel på forhånd tenkt at jeg sku vel ikke være en av de som måtte bytte vertsfamilie blandt annet. Men så feil kan man ta gitt. Ikke at det er/ eller var en stor greie. Men det var ikke en match simpelt og greit. Jeg visste med meg sjøl at om jeg hadde blitt der, hadde jeg ikke fått så mye ut av oppholdet mitt som jeg ønsker. Og jeg vil ikke angre på ting jeg ikke har gjort, eller ikke tørre å satse for å få noe bedre. For tross alt er det i bunn og grunn opp til meg sjøl hvordan jeg vil at utvekslings oppholdet mitt skal være. Men jeg trivdes veldig bra med familien de 2-3 første ukene, men så dabba det ev, og det er vel normalt  for alle. Men når ting ikke ble noe bedre og jeg brukte unødvendig mye energi på det, så gav jeg vel egentlig opp for 2 uker sida. Jeg hadde en prat med lokalrepresentant og hadde et møte med vertsfamilien. På torsdag flyttet jeg midlertidig inn til vertsfamilien til Pernille (som er en annen norsk utvekslingsstudent) og har det helt konge. Jeg vet ikke så veldig mye om min neste vertsfamilie annet enn at det er mor, far og to gutter rundt alderen 10. Mest sannsynlig skal jeg møte dem en dag i neste uke, og så flytte  inn. Krysser fingre for at det er en match, og de bor i byen så da er det lettere å være mere selvstendig og komme seg rundt. 

MEN, ellers har jeg det helt topp! Skole, venner, hest osv. er kjempe bra, og jeg føler mer og mer at Pemberton er blitt mere hjemmeby nå i det siste. 
Jeg skal lage et nytt blogginnlegg snart med masse bilder med ting jeg har gjort i det siste osv. men frem til da så får alle ha en god mandag hjemme i Norge!



Stine Rindal

Thanksgiving helg

Tenkte jeg skulle dele litt bilder og fortelle hva jeg har gjort i det siste utenom bare skole.
Også må jeg beklage norskgrammatikken min, men jeg er inni en periode nå hvor både norsken og engelsken min er sånn halvveis dårlig begge deler. Men engelsken kommer seg, og norsken går det sørover med!

Men siden sist har jeg både vært et par ganger i Whistler, som er byen der vinter-OL ble arrangert for noen år sida, og Nord-Amerikas beste skianlegg holder til. Verdt en skjekk for de som er interessert. Jeg har ihvertfall både fått ordna meg skipass, og alt skiutstyr på "turkey-sale". Jeg og ei vennine fra stallen dro for å fikse det på fredan med hennes familie. Så nå er jeg supergira på skisesongen som starter i slutten av November. og alt tyder på en perfekt skisesong, da fjellene rundt her allerede er dekket av snø. 




Brukt-salg, med masse bra tilbud! Fikk meg både ski, støvler, staver, hjelm, og briller for 1400,-
"Turkey-sale" er den canadiske versjonen av "black friday" og er den samme helga som Thanksgiving. 


Fornøyde med skikupp! :D

Vi er som sagt flere norske utvekslingsstudenter i Pemberton. Så jeg, Pernille, og Tess hadde er norsk kveld for et par uker sida.
Takket være Bestemor som har hatt en grundig opplæring på meg om hvordan man lager både kjøttkaker og sveler så greide vi å både handle inn og lage et herlig norsk måltid for oss og Pernille's vertsfamilie. Kjøttkakene og svelene ble en kjempe suksess, og smakte herlig!
Det var ikke så enkelt å finne alt av ingredienser, så vi fikk satt noen ansatte på matbutikken i leteaksjon etter noen ingredienser, og google translate ble flittig brukt. Men vi fant det mest nødvendige vi trengte. 


Et vellykka kjøttkake-måltid!


Sveler med brunost og syltetøy ved bålet

Ellers har jeg fått hvert med på vedsamling. Jeg, vertsfar, og vertsbror tok med bikkja, trucken og henger og dro til hytta dems. Hytta ligger ved Marshall lake, som ligger en 3-4 timers kjøretur over fjellet og innover ingenmannsland! humpete grusvei hele veien, og ubeskrivelig nydelig Canadiske fjellkjeder 360 grader. Vi tok en liten pitt stop innom Gold Bridge, som er en gullgraver by med 43 fastboende, og helt uten kontakt med omverden. Så kjørte vi videre opp til hytta og fikk lasta en del ved, før vi dro og fiska. Hytta er en eldre familie tømmerhytte, ved ei lita innsjø. Neste morgen dro vi i retning hjemmover, på veien stoppa vi for mere ved. Vertsfar viste meg mange turer oppi fjellene. Men nå er det forseint pga snøen, så får se om jeg får tatt noen av de turene til våren. 
Vertsbror er også ekstremt glad i både Jakt&Fiske. Han hadde med ladd hagle i tilfelle vi skulle møte på "grouse" (villhøne, som tydeligvis er en delikatesse.)
Vi møtte på flere på veien, og han hoppa ut og fyrte av, men bomma hver gang. (spørs om han ikke trenger litt mere trening gitt) 


Marshall lake, 1800 moh

Tung last for den eldgamle trucken (skraphaugen) opp og nedover de bratte fæle grusveiene.


Her er det slik at folk tar med seg motorsaga og forsyner seg av tømmerrester som dette fritt.


Veldig "backcountry" hvor folk slenger bikkjene bak på lasteplanet, de fleste ler når jeg forteller om kravene vi har hjemme om hundebur i bilene


Mye slike skilt i områdene her. Nede i dalen er det mye svartbjørn, og hittil har jeg sett 6 bjørner. Drøssevis av rådyr, og senest idag så vi ei flott elgku på vei hjem fra skauen. En del populære turer oppi fjellområdene her er stengt nå pga hissige grizzlybjørner, før vintern.
 


Jeg blir kjempegodt tatt vare på i stallen, og vi er en kjempe herlig liten gruppe med jenter her!
Jeg får prøvd meg som sprangjente igjen, og synes det er kjempe gøy! :D
Ridetreneren er kjempe dyktig, og veldig inkluderende. Hun tar spontant med seg oss jentene ut og spiser lunsj. 
Vi har sprettert konkuranser hvor det er om å gjøre å treffe ned flest ravner. Vi skal ha en Halloween konkuranse hvor vi skal ha en kveld hvor vi skjærer ut gresskar, og kler oss ut og har et kult opplegg. Jeg skal ta en pause gjennom vinterern, for da blir det mest ski (forhåpentligvis) men vi skal fortsatt ha julemiddager, og jeg skal lære dem å stå på ski bak hesta når snøen kommer. 


Nydelig utsikt fra stallen over Mount Currie, som er 100 moh høyere enn Galdhøpiggen

Denne helga har det vært Canadisk Thanksgiving. Den er ca. en mnd. tidligere enn statene sin thanksgiving fordi her høster de inn alt tidligere pga. nordligere klima. Thanksgiving for familien jeg bor hos er kun om innhøsting, familiekvalitetstid, og thanksgiving-middagen. Middagen var kjempe herlig, og gresskarpaien vi hadde må jeg få stjele oppkriften på. Idag har hele familien vært i skauen og hogd ned to trær og jobba hardt for å få lasta i trucken. Så nøt vi en god lunsj rundt bålet før vi tok turen til Whistler en kjapp tur for å dra innom et herlig bakeri med noe av de beste kakene jeg har smakt! Familien her ble overaska når jeg fortalte at vi hjemme i Norge (og Europa) ikke har noe lignende på thanksgiving. De mener det er viktig å ha en markering for å vise takknemligheten over innhøstinga (noe jeg forsovet er enig i). Alt av kjøtt og grønnsaker vi spiser her i huset er hjemmedyrka her. Både kalkunen, hønene, gris og ku har de hatt og slakta. Hele thanksgiving middagen var både hjemmelaga og hjemmedyrka. Ganske kult og inspirerende. Og veldig normalt for dette området, som jeg senere vil gjøre et innlegg om fordi det er egentlig en veldig spesiel by jeg har valgt meg. 

Ønsker alle hjemme en god uke videre! :D

Stine Rindal
 

 

En måned unnagjort, 9 igjen!

Tida går veldig fort her! Har jaggu allerede vært her en hel mnd. Jeg har det veldig bra. Og føler at jeg har slått meg mer tilro med hvordan ting er. Den siste uka har jeg savnet en del ting hjemme, og man flyr lett over på tanker som at ting er 100 ganger bedre hjemme, og hvorfor gjør og er ikke ting som hjemme i Norge. 
Men jeg skal tross alt være her i 10 mnd. så har ikke noe valg en å takle at jeg ER ikke hjemme, men jeg skal gjøre mitt beste for å føle meg hjemme her.



 

Tenkte jeg sku skrive litt om hvordan hverda'n er her borte. for den er nemlig ikke veldig ulik fra den som er hjemme. 

  • Jeg står opp 07.20 om morran og gjør meg klar for frokost
  • Frokosten hver dag består av frokostblanding ( savner virkelig mamma's herlige frokoster og det får en til å sette pris på brød & pålegg)
    så smører jeg med niste 
  • 08.15 plukker bussen oss opp ( og ja, de har gule skolebusser her i Canada)
  • Skolen ringer inn 08.40 og da må vi være klare i klasserommet vi skal være i
    Vi har kun fire fag dette første semesteret. Jeg har gym, matte, rettslære og mat&helse (nå vart a mor stolt)
    Disse fire fagene har jeg HVER dag, i forskjellige rekkefølger. Det er kjempe deilig å kun ha to akademiske fag som vi har lekser og prøver i, og ikke 8. 
  • Hver time varer ca. 70-80 min. og etter første timen har vi fem minutter på oss for å gå i skapene og skifte bøker og være på plass i klasserommet.
  • Lunsj er 11.40 og da har vi ca. 50 min på å spise. Vi er gjeng som går til byen hvor noen kjøper seg mat men det er en liksom er stor låvetak hvor med sitteplasser som vi bruker å sitte å spise på. 
  • Skolen slutter 15.09 hver eneste dag. Om jeg ikke har noe etter skolen å gjøre tar jeg bussen hjem.
    Men som regel har jeg stall, som jeg bruker 5 min på å gå til med de andre jentene på stallen. Eller henger i byen med noen venner. 
  • Etter stallen blir jeg henta, kommer hjem, spiser samlet middag, gjør evt. lekser og bare slapper av. 
    Om jeg drar rett hjem etter skolen, gjør jeg evt. lekser øver til prøve. tar meg en liten joggetur ( selvom jeg er livredd for å møte bjørn) 
    Eller bare slapper av og prøver å finne på noe med ungene. 
  • Alle her går til sengs veldig tidlig, rundt 9. Det gjør meg egentlig ingenting for da får jeg sovet en del og er opplagt neste morgen!
    (TV-titting er visst ikke så veldig populært her borte annet en TV-serie (Canadisk hesteserie) kalt Heartland som er veldig populært her i huset, og siden jeg er her prøver vi å se gjennom alle 9 sesongene før sesong 10 starter i Oktober, hvor den eldste Vsøstera mi har fått være med i som bakgrunns rolle. 

Med andre ord så er ikke hverdan her veldig ulik den hjemme. Et stort savn for min del er vel min kjære skuter. Det er litt uvant å spørre om å bli kjørt her og der.. Skutern har liksom vært en frihet og gjort meg mere uavhengig av andre. Men heldigvis er vertsforeldrene mine ute og kjørere til og fra byen hele tida for de andre ungene. 

Jeg skal prøve å få et samlet innlegg med litt bilder fra noen småting jeg har gjort i det siste og kanskje litt mere om området og byen jeg bor i, for det er faktisk en veldig interessant liten by jeg har endt opp i! 

Stine Rindal

Allerede gått 2 uker

Ting har gått litt i et sett her borte. Skal prøve ikke skrive sånn alt for mye om alt, så legger ut litt bilder med forklaringer! :D
 


En dag dro vi like ved Vancouver for å se Vsøster Lily starte stevne


Familien tok meg med på en firhjulingstur oppover fjellet i båkgården som de sier!



Etter 1 times kjøretur ca. Gikk vi 5km opp til ei gammel jaktkoie. Oppover var det nydelig utsikt over fjell og breer.
Vi var rundt 2100-2200 moh, skjønte ikke helt i starten hvorfor jeg var så tungpusten.
Men når jeg ble forklart at vi var så høyt oppe så var det ikke så rart, nesten 200 meter unna Galdhøpiggen!


Så var det klart for skole! Første dagen gikk litt så som så.
Jeg har stressa en del med å måtte bytte hele timeplanen min, men ting begyner å roe seg ned nå.
Har enda to fag jeg skal bytte. 



Men først hadde vi litt bjørnedrama på morrakvisten. Tre bjørner fant ut at plommene i treet smakte visst veldig godt.
Dette var rett utenfor døra, så vi ble seine til skolen den dagen!


Bildet er tatt fra stuevinduet. Dette er svartbjørner som holder til nedi dalen, men høyere opp er det grizzly.


Dette er stallen jeg rir på! Ridetreneren og alle her er kjempe herlige og jeg trives veldig! Hele forgie uke ble tilbringt på stallen.
Og ridetreneren inviterte alle på stallen på middag en kveld. God mat, masse hestefolk, og hestevideoer er en super kombinasjon!

 

Dette er Whistlers Ready som jeg rir fast. Han er en utrolig kul hest, som skal gjøre meg til ei sprangjente igjen. 


På søndag ble jeg med på en tur til Joffre lakes som organisasjonen arrangerer med alle de andre utvekslingsstudentene fra
Whistler, Squamish og Pemberton kunne bli med på. Mange folk fra mange nasjoner. Alt for mye folk spør du meg.
Det var i tillegg hundrevis av turister, så vi bokstavelig talt gikk i kø oppover mot innsjøene.


Det er fargen på vannene som tiltrekker folk, og det er virkelig nydelig!
Vi gikk til øverste innsjø ved breplatået og fikk tatt noen typiske Canadiske bilder.



 

Stine Rindal

 

Endelig i Canada!

Det føles veldig rart å være her nå, etter all den ventetida. Men samtidig så føles det veldig naturlig at jeg kom også. 

På Gardermoen møtte det bare flere og flere andre utvekslingsstudenter opp. Og tilsammen var vi 22 stykker som skulle fly sammen over. Det tror jeg var betryggende for a mor ;)



 

Flyturen over gikk ganske greit. Jeg fikk ikke sovet i det hele tatt, men det var bra med utvalg av filmer på flyet. Når vi landa i  Vancouver ble det en del venting på bagasje. Men å få immigration tok kortere tid enn forventa. Så ble vi møtt av organisasjonen her nede og det var kjempe koselig! Han som skulle kjøre oss til Pemberton kalte seg sjøl for Dag.

 

Etter en kjapp tur innom Tim Hortons begynte kjøreturen på 3 timer cirka. Merket veldig godt da at jeg ikke hadde fått sovet noe på 30 timer. Alt var mørkt så vi så ikke så mye, utenom da vi kjørte gjennom «down town» i Vancouver. 

Etter å ha droppet av tre andreutvekslingselever og kjørt litt feil så endte vi endelig opp riktig. Siden klokka var halv 2 på natta lokal tid når jeg kom så var det kun Vmor Alisha som tok meg imot og fikk innlosjert meg. Jeg var utrolig spendt neste morgen på å hilse på alle 5 ungene og Vfar. Men det var kjempe hyggelige! Følte meg virkelig velkommen og ønsket, og de er helt uvirkelig like på oss nordmenn i væremåte. Frokosten besto av norske sveler. Familien til Vmor kom opprinnelig fra Norge for en del generasjoner siden. Mens Vfar sin kommer opprinnelig fra Irland. 

Så tok de meg med på en rundtur i byen og viste skolen og litt div. Vi bor ca 5-10 min unna sentrum. Byen er blanda av Canadiere som har emigrert fra Europa og «the natives» som er den første opprinnelige befolkningen. 

Så ble jeg og eldste jenta Lily sluppet av på stallen som ligger 2 min unna skolen. Det er en koselig mellomstor stall med rundt 10 hester. Stalljentene var veldig velkommene, og nysgjerrig. Jeg fikk en rundtur, og fikk se Lily ri ponnien sin, mens jeg pratet med ridetreneren. Så på fredag skal vi dra og se på stevne som Lily skal starte. Og jeg skal ri på mandag.



Idag var jeg Vmor og de tre yngste på en kort tur til Niarn Falls som er en liten turistattraksjon. Hvor det går en sti i skogen langs en elv, også ender man opp ved fossen. Det var kjempe fint der, og vannet hadde en så lys farge. 



Ellers idag har jeg sett en film med de to yngste jentene og vært i byen en tur og møtt en fra skolen og tok en kaffe. Canadiere er så åpne og hyggelige, og det er like morsomt hver gang jeg møter noen nye. For de prater veldig sakte og spør om jeg forstår. Og når jeg svarer på engelsk blir de litt sjokka over at jeg nesten i det hele tatt kan engelsk. Akkurat nå har vi spist deilig hjemmelaga pizza og. De har fått smake brunost. Den falt kun i smak hos 2 åringen. Men alle digger kvikk lunsjen. Så hinthint om noen føler for å sende over noe skjokolade ;)

Stine Rindal
 

Tanker & forberedelser

Tenkte jeg sku skrive litt om forberedelser og ting som skjer de siste ukene før jeg stikker over dammen.
Jeg har allerede sagt hade til flere venner og familie, men det har fremdeles ikke helt gått opp for meg at jeg ikke vil se de på nesten et år. 
Jeg føler at det er så lenge til jeg drar og det har ikke helt på en måte gått opp for meg enda trur jeg. Men det har kanskje noe med at jeg starta veldig tidlig med hele denne utvekslings prosessen. Allerede rundt høstferien ifjor dro pappa meg med på et informasjonsmøte og intervju, og plutselig så var jeg med på programmet, men jeg syntes jo at det virka som evigheter til jeg sku dra, og det gjør det på en måte fortsatt selvom det bare er 13 dager til jeg drar. 
I utgangspunktet hadde jeg faktisk tenkt meg til USA, men under intervjuet ble jeg tipsa om Canada fordi utifra mine interesser for friluftsliv og hest så passet det midt i blinken. Canada har jo også vært en av mine drømmedestinasjoner, men jeg hadde ikke sett på det landet som et typisk sted å dra på utveksling før jeg fikk høre om det. ( så et tips til alle som vurdere et år i utlandet er å virkelig finne ut av alle mulighetene som er, for å finne det programmet som passer deg best)


    
Pakkinga har det gått litt så som så med... hehe...
jeg har jo jobbet nå i to uker, sittet å tatt litt telefoner og hatt mye tid til overs til som for eksempel å skrive pakke liste. Iløpet av en dag greide jeg å skrive 

  • Bukse
  • Genser
  • Sokker​

Jeg har ikke peiling på hvor mye jeg får med meg oppi en koffert som kun kan veien 20 kilo. Jeg skal tross alt pakke for 4 årstider. Jeg må ha med meg mye utstyr til ridning, tur, skiklær, treningstøy, vintertøy, i tillegg til vanlige klær, osv. jeg blir nok nødt til å skaffe meg en del når jeg kommer fram. Det er også en del papirer og dokumenter som jeg er nødt til å ha med meg. 
 

Det er fortsatt mye jeg skal rekke og oppleve før jeg drar til Canada. Jeg har vært på bukkejakt, min første etter jeg besto jegerprøve og var på oppskyting av storvilt. Jeg har også planlagt en 4 dagers tur aleine oppi Nore- og Eggedalsfjella aleine med Alvin som jeg drar på imorra. Jeg skal også være en del på stallen. Være med venner. Og igjen pakke, rydde/vaske rommet og gjøre det klart for maling, vaske og sette bort skutern. Så det blir å ta litt en dag om gangen. 


 

Forberedelser til ankomst i Canada har vært litt prioritert også. jeg har kontaktet en ridetrener i området for å forhøre meg om muligheter for å kunne ri der borte. Og da fikk jeg til svar at nå gledet de seg veldig til å få en norsk student på stallen :) jeg har allerede fått tildelt en hest, så jeg gleder meg veldig! 
Jeg har bare hatt kontakt med Vfamilie på mail, og det har funka ganske greit. jeg har fått tilsendt noen bilder av dem og huset, som er veldig stort og fint. jeg vil vel ta noen bilder av huset og der jeg kommer til å bo når jeg kommer frem og dele med dere. De har sagt at de gleder seg veldig til jeg kommer, og de har allerede planlagt å ta meg med på en tur til Tenqille Lake i september, som er en av de kjente turkise innsjøene. 
Jeg fikk også nylig er mail fra ei som jeg skal gå i klasse sammen med, om at hu kunne vise meg litt rundt og jeg kunne være med å bli kjent med folk. Det var kjempe koslig! Og sa selvfølgelig JaTakk til det :D 
Jeg vet at jeg kommer til å være litt opptatt de to første ukene. Den første uka blir det vel å gjøre seg litt kjent, også skal jeg på orientering på skolen. Den andre uka altså 6. september starter jeg på skolen.

 (Bildet av skolen)

Og allerede til den andre helga er det planlagt av organisasjonen i Canada at alle utvekslingselever fra de tre skolene i området skal en dag til Vancouver, og en annen dag skal elever og Vfamilier samles i en av byene på grillfest. Noe jeg allerede ser veldig fram til! 
Så hvis dere ikke hører noe fra meg de første ukene, så lever jeg fortsatt i beste velgående! :)

 

Stine Rindal

Første innlegg

Heisann, jeg tenkte jeg kunne lage en blogg i forbindelse med utvekslingsåret mitt i Canada!

Bloggen er ment for å holde familie,venner og bekjente litt oppdatert. Men også for andre som vurderer et år i utlandet eller som forbereder seg på å ta et utvekslingsår. Det har ihvertfall vært gøy for meg å lese andres utvekslingsblogger, og deres erfaringer. 

Jeg reiser jo med en liten organisasjon kalt Speak. I utgangspunktet hadde jeg en stund tenkt meg til USA, men da jeg ble fortalt om Canada programmet så følte jeg det passa mere til meg med mine interesser for hest og friluftsliv. Canada har jo også alltid vært et sted jeg har ønsket å dratt til, og det får jeg jo nå! 
I speak sitt Canada program var det sånn at man selv valgte mellom tre forskjellige skoler, i tre forskjellige byer som ligger veldig nære hverandre. Jeg valgte da (ikke overaskende) den minste byen kalt Pemberton. Jeg ble fortalt at her var sjansen for å få drevet med hest 99,9 % sikkert. Så det var vel ikke noe sjokk at jeg ende opp der.
Byen har vel mindre innbyggere en Trysil, og ligger 20 minutter unna OL skibakkene i Whistler. På skolen jeg skal gå på går det ca. 300 elever, og heter Pemberton Secondary School.




Jeg fikk vertsfamilie i starten av Juli, en koselig familie på seks stykker. Vertsmor Alisha, vertsfar Mark, verstbror Landon, og tre vertssøtre Lily, Ireland, og Josie. Landon er eldst 12 år, og så er jentene 10, 8, og 5 år. Trur det kan bli ganske livatt det neste året, hehe. Jeg har kun hatt et par e-mailer med vfamilien, men de virker veldig hyggelige. 
For de som ikke har fått det med seg enda så er reisedatoen min 30.August kl. 11.50 fra Gardemoen. Heldigvis flyr jeg ikke alene. Alle som skal være med på Canada programmet flyr sammen, noe som er egentlig ganske greit. Vi har en mellomlanding på Heathrow i London, før vi flyr videre til Vancouver. 
På Vancouver blir vi henta av en buss som kjører innom med elever som skal til de forskjellige byene. Min by Pemberton ligger lengst nord litt over 2 timer fra Vancouver, og er det siste stoppestedet. 

Jeg kan ikke love noe mye blogging, men skal prøve så godt jeg kan å vise litt livstegn en gang iblandt!
Regner med jeg skriver litt til før jeg drar ihvertfall.

 

Stine Rindal

Les mer i arkivet » Mars 2017 » Januar 2017 » Desember 2016
hits